Gardsmat og tradisjonskost
Sauen har gjennom alle tider spela ei viktig rolle i matauken til fiskarbonden her på ytre, søre Sunnmøre.
Med karrig jordsmonn og mykje stein og fjell, så seier det seg sjølv at jordbruket måtte kombinerast med fiskeri for å skaffe nok mat til familien. På same måten som med fisken, så måtte kjøtet konserverast for å kunne vare gjennom ein lang vinter. Dei mest vanlege konserveringsmetodane her i vårt område er salting og tørking og ut av desse metodene har det vakse fram ein matkultur som vi framleis ber med oss.
Før i tida var det langt til nabobygda. Då ein kun kom seg avstad sjøvegen, eller til fots, så sa det seg sjølv at visittane ikkje blei mange. Dette ga seg utslag både i dialektvariantar og ulike mattradisjonar. Dei fleste trur sikkert at pinnekjøt er pinnekjøt. Men det er det altså ikkje. På våre kantar er det mest vanleg å salte og tørke. Røyking førekjem sjeldnare. Men saltemetodane er mange, vi har lakesalting og tørrsalting. Skal det ligge 1 døgn eller 5 døgn i salt. Når det gjeld tørking, så hadde dei ikkje store val. Ville folk at kjøtet skulle vare, så måtte det vere tørt. I dag er det sjeldan ein får gjennomtørt kjøt i butikken. Tørkeprossessen blir stoppa etter ei viss tid for å hindre for stort vekttap og dermed hindre at fortenesta bokstaveleg tala fordampar.
Bøen Gard har ein god råstofftilgong med sine 150 vinterfora sauer. Dette blir det fort mange lam av og vi tek tilbake omlag halvparten av lamma for bearbeiding i vårt eige produksjonslokale godkjend av Mattilsynet. Vi har klimarom til tørking og speking og eit produksjonslokale med eige fryse- og kjølerom. Vi vidareforedlar etter metodar og tradisjonar som har sitt utspring her på Hide. Eldre kundar har ofte bemerka at her luktar det som før i tida når folk tørka sitt eige kjøt heime på garden.